Denne serien startet i 2005, og altså ikke en helt ny serie.
Jeg så på denne serien i helgen, ettersom jeg kjøpte sesong 1 og 2. Hadde egentlig sett noen epsider fra tv og fant ut at denne geniale og morsomme serien måtte jeg bare få med meg 
Heldigvis varer en episode kun i en halvtime (20 minutter med serien, resten er intro og sånn “hva som har skjedd”).
I korte trekk handler serien om Nancy Botwin, en alenemor på noe og 40 som har mistet sin mann og har to barn. Det som er spesielt, er at hun påtar seg en noe uortodoks jobb for en alanemor, hasj-dealer.
Serien er svært spesiell på mange måter, men likvel klarer den å holde seg til et visst realistisk nivå, selv om noe kanskje er helt på… hodet 
Som en tidligere post jeg skrev om, som handlet om serien Ghost Whisperer hadde jeg altså en catch-up på denne serien også. Siden jeg kjøpte sesong 1-3 på DVD og sesong 4 var ferdig vist i USA, så lastet jeg ned sesong 4 og så alle episodene på tven. Serien har nå blitt litt endret med andre synsvinkler enn de tre første sesongene, men noe av humoren er der fremdeles.
Så om dere vurderer å se en ny serie, eller liker komedieserier, så vil jeg anbefale denne serien. Og forøvrig nevne at Showtime, som har produsert serien har noen andre gode serier også.
Overskriften er litt filosofisk denne gangen. Hva ville du gjort, hvis du laget deg en pakt, og der pakten sier at du skal si JA til ……. ALT du blir spurt om uten forbehold. NEI er et fy fy fy-ord. På mange måter tror jeg selv at man kunne ha opplevd en god del ting ved å si ja hele tiden, man ville kanskje fått et mer sosialt liv? Man ville kanskje tatt sjangser man ikke vanligvis tar? Kanskje du ville vært helt vågal?
Altså, tenk om noen spør f.eks. om du vil være med å hoppe i strikk. Er du adrenalinisk nok til å gjøre det, er du i det hele tatt modig?
Mange kan vel kanskje lure litt nå, hva er haken ved å si NEI? Slik jeg til nå har fremstilt det så ser det jo bare positivt ut, spørsmålet er da: er det i det hele tatt positivt? Altså, før eller senere oppdager de du er sammen med at du uforbeholdent sier JA til alt, hva vil skje da? La oss si… du treffer på en vakker dame, forholdet utvikler seg, men dama finner ut om pakten din? Hmm, kan ikke akkurat si at det ender positivt?
Ja, grunnen til at jeg stiller alle disse spørmålene, er at jeg idag har vært på kino og sett filmen “Yes, man” med Jim Carrey. Er utrolig lenge siden jeg LO så godt som jeg gjorde idag. Ikke er filmen bare morsom, men samtidig kanskje også litt filosofisk? For mange ville det kanskje være en drøm å si JA til alt, men på et eller annet tidspunkt forandrer man mening. Til slutt vil jeg bare si, at om dere ikke har sett denne filmen… og dere har en god sans for humor; gå og se den, dere vil ikke angre!
Tok meg kvelden igår og så denne filmen, “Into the wild” altså. Dramafilmer er ikke alltid min greie, men denne som visstnok skal være basert på sann historie (og etter det jeg vet lite som er oppdiktet).
Filmen tar for seg en student, en som går ut fra College med gode karakterer. Men hans oppvekst har tydeligvis ikke vært fullt så bra. Han velger å gjøre det noen bare drømmer om; brenne pengene sine, klippe kredittkort i to og legge ut på veien som loffer for å oppdage hva som er meningen med livet. Filmens handling spenner seg over de to årene han vandret rundt, i blant annet Arizona, California, Mexico og til slutt Alaskas villmark.
Han treffer en rekke personer på sin “åndelige” reise, han tar seg også strøjobber. Må si at personene som er skildret ga litt av ett inntrykk. Mens hans store drøm egentlig er å leve i den ville naturen i Alaska uten kontakt med mennesker, MEN er han egentlig klar for det?
Sean Penn som står for regien har gjort en utrolig god jobb med å lage denne filmen selv om den til tider kan virke litt lang, men det dukker alltid opp noe som gjør at du gjerne vil vite mer. Handlingen er også lagt slik at du går tilbake i tid, og fremover i tid og tilbake i nåtid slik at man får et klarere bilde av hva som egentlig førte til at han (Christopher McCandless, spilt av Emile Hirsch) valgte å leve av naturens goder og gi opp det livet folk flest kjenner.
Så om du har tid og om du muligens skal leie en film, så lei denne.. Du kommer nok ikke til å angre at du så den.
ps: Happiness only real when shared = Lykke bare virkelig om den er delt (med andre).
Igår var jeg sammen med broren min og så “Drageløperen” på kino. Har hørt fra flere at den (også boka) skal være svært bra. Boka er ihvertfall ifølge broren min “kanonbra”. Søndag er vel en typisk kinodag iblant, særlig når det regner ute… dette kunne jeg faktisk legge merke til da jeg skulle bestille billetter og det var få gode plasser igjen. Egentlig tenkte vi å se “In the valley of Elah”, men denne filmen hadde så få gode ledige plasser (kun enten helt foran eller helt bak.. resten var opptatt) så det ble til at vi bestemte oss for å se Drageløperen.
Det er ikke ofte jeg drar på kino og ser en film som ikke er hollywoodisert, denne filmen var langt iffra det. Filmen er produsert i USA, men dette er ganske fraværende i filmen og man legger ikke mye merke til det. Historien i filmen er om Amir, som lever i kabul på 70-80 tallet. Han er ofte sammen med sin venn Hassan (som er hazara). Hazarer blir sett ned på, de er folks tjenere og ikke noe annet. Amir og faren må flykte fra Kabul da russerene invaderer landet, de klarer å flykte til USA. Mange år senere får altså Amir en telefon fra vennen til faren hans. Fortiden, en tid han på mange måter har fortrengt i mange år innhenter ham da ham som ringer ber ham om å komme og ordne opp i det som har sjedd.
Filmen har en utrolig god historie, i og med at vi også får et så aldri lite innblikk i hvordan kulturen der er. Filmen er også så bra utført at man virkelig klarer å leve seg inn i handlingen og bli en del av den. man ser at begrepet “ære” har ganske mye å si… ære og respekt, dette er et ukjent begrep i vesten som vi i vest ikke helt klarer å forstå, men filmen viser etter min mening litt slik at vi får ihvertfall litt forståelse for det.
Jeg kan virkelig anbefale folk å se filmen, eventuelt lese boka først (noe jeg ikke har gjort, selv om jeg har boka…). Må være en av årets beste film som ikke er sånn jeg-kommer-fra-USA-woho-og jeg er en helt-film (dere skjønner vel hva jeg mener tror jeg..).
Ja, filmen jeg så 22 mars het “En dag i livet”.
For det første må jeg nevne sjangeren, Drama er en bra sjanger iblant; man lever seg inn i handlingen og man blir på en måte kjent med rollepersonene siden alt foregår nokså tregt. I forhold til action-film der man får se for mye på for kort tid og klarer dermed ikke å identifisere seg helt med miljøet, karakterene eller historien like godt som om man skulle ha sett en drama-film.
Over til filmen.
Filmen tar for seg Jean, ei som prøver å få orden på livet sitt etter at mannen hennes dør i en dramatisk bilulykke, hun får en datter etter ulykken og flytter et annet sted. Hun opplever det å ikke ha noe fast å holde seg til og flytter dermed rundt med dattera si og har ulike kjærester. En av dem, mishandler henne og hun velger derfor å flykte fra elendigheten. Problemet er bare det at, hun egentlig ikke har noe å holde fast ved men hun velger omsider å dra til svigerfaren som bor på en liten gård.
Selv synes jeg denne filmen var nokså god, de beste rollene i filmen spilles av Morgan Freeman og Robert Redford… de har jo tross alt vunnet Oscar tidligere og man har tidligere sett at disse to spiller i gode filmer (de fleste av dem ihvertfall). En ting, Robert Redford og Morgan Freeman har aldri spilt sammen tidligere. Den får ihvertfall ANBEFALT-stempel hos meg
Jepp, etter nøling og utsettelser har jeg nå endelig fått sett denne filmen. Og må si at jeg egentlig ikke hadde høye forventninger til denne filmen, ettersom 1. kjenner ikke til Cash så godt 2. for meg virket Cash gammeldags.
Filmen starter med konserten som ble ganske kjent og som Cash arrangerte i Folsom Prison, herfra får vi tilbakeblikk på hvordan han opplevde det å miste broren sin i en ulykke da han var yngre. For å så hoppe til da han oppsøkte platestudio for første gang. Vi følger ham gjennom de vanskelige årene der han sliter med narkotika og hans drakamp melom hjemmet og hans kjærlighet til June Carter som han mange ganger turnerte sammen med. Vi får også innblikk i hvordan Cash taklet sitt dopmisbruk og hvordan han også fikk hjelp og klarte å komme seg over det, noe som tok lang tid.
Må bare si at denne filmen rørte meg faktisk. Anbefaler den til alle som liker musikk eller drama-filmer. Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon utgjør to fantastiske roller, og all musikk er kommer fra dem.
Dette er fortellingen om Gus og Woodrow, to forhenværendre Texas Rangers. De har i lang tid delt både medgang og motgang. Gus er den romantiske, med et godt øye til vakre damer. Woodrow er ikke i besittelse av den samme følsomheten, men har derimot en stor drøm. Å skape seg et nytt liv i vest. Ansporet av hans planer, legger en gruppe ut fra sørstatene med en buskapshjord mot Montanas fruktbare mark. Foran seg har de 150 mil med vanskelig terreng og potensielle farer. Lonesome Dove broderer ut all den dramatikk og romantikk som forbindes med den gamle, ville vesten. Det er en episk saga med mange fascinerende karakterer som det er umulig å ikke bli oppslukt av. En film som må oppleves.
Må si at jeg ikke hadde noen store forventninger til denne serien som består av to dvd-plater og fire episoder.
Må si at det skjer ganske mye under denne turen som egentlig kan virke liten når du ser serien. Og ble positivt overrasket over hvor godt dene miniserien var laget. Merkelig at jeg igrunnen ikke har sett den på TV. Etter å ha sett en stund, lever du virkelig inn i denne filmen, selv skulle jeg nesten tro at jeg var en av personene der men nei En slik fantastisk serie er en sjeldenhet, spesielt western-serier. Og så er den rangert med 9.1 stjerner av brukerene på IMDB.com, noe som er svært bra. Dermed må jeg bare si at denne miniserien anbefales sterkt.
Forøvrig er serien fordelt på to DVDer (to “filmer”) Lonesome Dove 1 og Lonesome Dove 2……