In a galaxy… far far away….

Hadde litt av en drøm inatt, en som jeg helst ikke vil oppleve igjen.

Jeg var på vei til å ta banen (t-banen altså), en av de nye settene i Oslo suser inn på stasjonen, som minner mest om natuonalteateret. Jeg som har glemt å stemple flexikortet haster avgårde til automaten for å stemple. Jeg stempler febrilsk, enslig får jeg stemplet, men automaten er ikke helt god.

Jeg går ombord, vognen svinger ut fra nationaltheateret stasjon. Med ett brak, føles det som om vognen foran blir presset mot meg, jeg ser livet passere revy. Ser for meg begravelsen min :s. Alt er som tatt ut fra siste scene i “Final destination 3″. Brått våkner jeg, puster litt febrilsk og takker for at den drømen ikke var ekte. Håper inderlig jeg alzri dør på den brutale måten..